Startsiden Om meg Artikler Fotogalleri Bøker Linker English

anne kari berg

Ikke bare bare med døra


Stor, liten, enkel eller pompøs. Døra holder kulda og uønskede gjester ute. Eller den ber oss pent om å komme inn.


De er kanskje verdens vakreste dører? I hvert fall ble Michelangelo så imponert over de østlige dørene i baptisteriet ved katedralen i Firenze at han sa de kunne ha prydet inngangen til paradiset. Det hadde tatt den berømte billedhuggeren og gullsmeden Lorenzo Ghiberti mer enn 20 år å lage dørene, som sto ferdig i 1452 og senere er blitt hetende Paradisets porter.

De gamle renessansefyrstene visste at døra var viktig. Den signaliserte rikdom og makt eller det motsatte. På samme måte - om enn i mindre skala - var det med de ærverdige murgårdene som ble oppført i Norges hovedstad på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Dørene var gjerne solide, med kraftige karmer og profiler. Hoveddøra var forbeholdt herskapet, og det var satt opp smale skilt med ordene "Bud bedes gaa kjøkkenveien."

"Vokt Dem for hunden," var også en gjenganger på porten eller døra, og forekommer den dag i dag. Mens bud bedes for lengst er blitt historie.


Døra som kunstuttrykk
Døra kan ha en uendelighet av uttrykk. Hva er muntrere enn en dør som er malt i koboltblått eller rosa? Og hvem kan la være å stanse ved en eikedør med et utskåret trerelieff av en seilskute?

I de gotiske katedralene ble dørene gjerne dekorert med religiøse motiver i tre eller andre materialer. Men også private dører kunne få kunstnerisk - og høyst personlig - utsmykning. I Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten finnes innerdører med vakre blomstermotiver malt av husets frue, mens Carl Larsson gjerne malte portretter eller forseggjorte ornamenter på dørene i sitt hjem i Sundborn i Dalarna.

En dør kan gå i ett med omgivelsene, eller den kan være et utropstegn i en kontrastfarge. Den kan være avvisende og signalisere stopp, eller den kan være omgitt av bugnende blomsterpotter eller tente lykter som ønsker velkommen til fest.

Så lenge folk har bodd i hus, har de hatt dør. Den har endret utseende i takt med skiftende stilretninger, men har alltid vært viktig. Mens dørene i gotikkens kirker var høye med spiss bue og gjerne omgitt av slanke søyler, lagde barokkens byggherrer brede dører med store, kraftige profiler, ofte prydet med rik ornamentikk.

Skaper bybildet

Dørene er med på å skape bybildet. I de gamle britiske husene kan man lese skiftende perioder ut av dørene. De muntre grønne og røde dørene var spesielt moderne i den edvardianske perioden fra 1901 til 1920. Man kan legge merke til at dørhåndtakene i denne perioden ofte var vedlikeholdsfri fordi det ikke lenger var vanlig med tjenestejenter som brukte halve dagen på å pusse messing.

Verdens blåeste kjellerdør finnes for øvrig i Skudeneshavn på Karmøy. Den virker ekstra blå på grunn av den kontrasterende lysegule rosen. Mens den oppsiktsvekkende røde døras bueform vitner om at det som i dag er et kunstsenter i Edinburgh en gang har vært en kirke. Slik kan man fortsette i det uendelige og lese historien - og historier - ut av døra.
Oppdatert 16.09.2014. Copyright (c) 2006-2014 Anne Kari Berg - All rights reserved