Startsiden Om meg Artikler Fotogalleri Bøker Linker English

anne kari berg

Den lekne hagen


Innenfor hageporten står en asiatisk tempelvokterhund foran en paviljong dekket med fargete lyspærer. Og det er bare begynnelsen.


Sverige møter Guatemala møter norsk natur. Slik er kortversjonen når man skal beskrive hagen til Alexander Grüner og Jan Moström. Men hagen er noe annet og langt mer. Den er den fortettede stemningen som omgir bedet med høyreiste storkonvaller. Den er lyktene som skimrer når mørket senker seg. Den er de frittliggende terrassene med røde fluktstoler, som gir assosiasjoner til fortidens luksuriøse cruiseskip. Og den er orkesteret av småfugler som holder til i skogen på den andre siden av gjerdet.


-Når jeg tenker på det, synes jeg bare vi har holdt på noen få år, sier Jan Moström. -Men det er faktisk nesten ti år siden vi startet opp. Vi kom fra Brugata på Grønland der man hørte stemmer, motorsykler og sirener dagen lang. Her er det bare naturen.


-Det gir så mye energi å leve med en hage, sier Alexander. Han starter alltid dagen med en runde i hagen og ser på hva som har skjedd siden sist.

-En knopp har kanskje sprunget ut i løpet av natten. En annen plante har vokst seg stor siden sist jeg så den. Jeg blir aldri lei av hagen og kan sitte lenge på en benk og bare se på trærne, sier han.

Hele året er det noe å se på, til og med om vinteren. I denne hagen klippes nemlig ikke staudene ned om høsten. I stedet får de stå der med hvit kappe av snø som dekker frøstandene og skaper et blekt og poetisk landskap som hagens eiere setter stor pris på. De to er opprinnelig fra Sverige, men har bodd i Norge i mer enn 20 år.

Tempelhunder
Begge er lidenskapelig opptatt av estetikk og av hage, selv om deres hageerfaring før de flyttet til eiendommen på Nesodden var begrenset til en parsell på 100 kvadratmeter i Stockholm, der de dyrket poteter, gulrøtter og andre nyttevekster. -Det er bra at begge har dilla på hage. Ellers hadde det vært vanskelig, sier Alexander. Han er usedvanlig nevenyttig og har blant annet snekret de lekre frittstående terrassene selv. Om hagen er ferdig? Langt i fra.

-Det er nok en del busker som har gått dukken under den harde vinteren og må erstattes. Videre har jeg en drøm om å lage et kunstnerisk prosjekt på den delen av eiendommen der det er skog. Men først skal jeg forberede en stor utstilling, sier Alexander.

Han bøyer seg og klapper Rashmi på hodet. Den brune hunden av rasen chow chow kvitterer med et fornøyd grynt. Hun er ni år gammel og stortrives i hagen sammen med vennen Pancho som er en to år yngre svart chow chow. De er utmerkete vakthunder med en historie som strekker seg langt tilbake i det gamle Kina der de visstnok har blitt brukt til å vokte tempelet.

Det er på grunn av hundene det er satt opp et 120 centimeter høyt gjerde rundt eiendommen. Det er ikke nok til å holde rådyra helt unna, selv om de blomsterelskende dyrene antagelig ville vært enda oftere i hagen dersom den ikke var inngjerdet og voktet av bjeffende hunder.

Farger
Alexander nikker bekreftende når jeg spør om hagen bærer preg av bakgrunnen hans fra Guatemala.

-Jeg er glad i farger og er ikke redd for utradisjonelle sammensetninger. Det kan ha å gjøre med min bakgrunn både fra Guatemala og som kunstner, sier Alexander. Han og Jan har hengt opp dekorasjoner fra Mexico, Thailand, India og andre eksotiske steder på terrassen og i trærne. I tillegg er det hengt opp vakre rosa og gule lysslynger mellom druerankene på begge terrassene, og det staselige lysthuset i jern fra favorittbutikken Krukkegården i Ås er prydet med grønne og røde tivolilyspærer.

-Det er nok mange hagemennesker som tenker tanken, men ikke tør å innføre så mye stæsj i hagen, sier Alexander mens han tenner lyktene en etter en. Naboer og venner synes det er morsomt å komme på besøk og se hvordan det ser ut i hagen på Blylaget. Og ikke så rent få lar seg inspirere til å tenke litt mer utradisjonelt i sine egne hager.
Oppdatert 16.09.2014. Copyright (c) 2006-2014 Anne Kari Berg - All rights reserved